Etter lang tids arbeid med en ny oversettelse av Bibelen, hvilket er en heller sjelden begivenhet, blir det ofte diskusjoner omkring kontroverielle valg oversetterne har måttet ta. Slik ble det også denne gangen.
At det med ujevne mellomrom arbeides med å forbedre eller fornye språket i Bibelen er naturlig og viktig. Språket er i stadig endring, og det ville være lite fornuftig å tviholde på en bibel med en språkdrakt folk ikke kjenner seg igjen i. Hovedpersonen Jesus er jo selv opptatt med å formidle sitt budskap på en forståelig måte, og han bruker stadig lignelser og bilder fra folks hverdag som man kjenner seg igjen i.
Det er likevel svært viktig å omgås språket i Bibelen med en hellig ærbødighet. Dette er en hellig bok, ikke en bok som nødvendigvis skal underholde på en best mulig måte. Jeg skal ikke gå gjennom alle sider ved den nye oversettelsen, men bare påpeke en feil som i seg selv ekskluderer denne oversettelsen fra min bokhylle.
Å oversette jomfru med “ung jente” må sies å ta bort det overnaturlige ved Jesu fødsel. Det faktum at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd som gjorde en jomfru gravid er et så viktig poeng at det ikke kan tukles med. Tar man det guddommelige ved Jesu unnfangelse og fødsel ut av Skriften, gjør man samtidig Bibelen til en ikke-hellig, ikke-guddommelig bok på lik linje med annen prosa.
Nei, det finnes ord og uttrykk i Den Hellige Skrift man ikke kan endre uten videre. Når innholdet forandrer karakter har man gått for langt.
Jeg sier NEI til den nye bibeloversettelsen. Den er etter min mening ikke “Guds Ord”.
Tags: Bibelen, bibeloversettelse, Guds Ord, Skriften
