Onsdag 11. juni ble den såkalte nye ekteskapsloven vedtatt med klart flertall. Det var med sorg vi mottok denne meldingen onsdag kveld. Etter lang debatt og håp om at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet skulle vinne frem med sine argumenter måtte vi innse at de ugudelige kreftene fikk flertall. Det er for å vise vårt klare standpunkt og tro på Guds bud og forordninger som den beste vei for vårt folk at vi heiser flagget på halv stang på Folkets Hus i syv dager.

I lys av den siste tids bispe- og kirkemøter er det mange som stiller spørsmål ved hvor kirken er på vei. Politikeres og likestillingsforkjemperes argumenter for en liberalisering av kirkens lære får stor oppmerksomhet. Likeledes intervjues flittig både humanetikere og homoseksuelle om disse spørsmål. Man kan undres på om noen i det hele har tatt seg bryet med å spørre hovedpersonen selv, han som kalles ”Guds Ord”.

Mange hevder, kanskje med rette, at prosessen startet så langt tilbake som diskusjonen rundt kvinnelige prester. Det var i sin tid kontroversielt nok og avstedkom heftig debatt. Senere ble det også høy temperatur da Stortinget vedtok fri abort. Drap på små uskyldige barn i mors liv fikk sågar biskop Per Lønning til å gå av i protest. Senere har ”det gått seg til” at vi tar livet av 16.000 barn hvert år i dette landet. Interessant var det da også å høre et radiointervju med en kvinnelig biskop som nettopp hevdet at det nok ville gå seg til med spørsmålet om homoseksuelle prester også. Jeg er overbevist om at hun har rett. Dersom biskopene fortsetter å forandre Bibelen i takt med hva som er politisk korrekt vil det nok gå seg til. Vi kan vel bare stryke det som ikke passer?