Av Sveinung E. Ramstad

Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre annonserte i dag torsdag at Norge vil gi 650 millioner kroner til blant andre den Hamas-ledede palestinske selvstyremyndigheten. Hamas er fortsatt på listen over verdens aller verste terrorist-organisasjoner.

Videre skal Norge gi ytterligere 75 millioner kroner til FN's humanitære innsats i Det palestinske området. Så vidt oss bekjent anerkjenner fortsatt ikke Hamas-regjeringen i Det palestinske området Israel's rett til å eksistere. Dermed synes det for oss som at utenriksministerern gjør seg til støttespiller for en organisasjon som alltid har demonstrert sin besluttsomhet med å utslette staten Israel fra jordens overflate.

Det foruroliger oss også når Støre presiserer i et radiointervju samme dag at han vil sende pengene direkte til selvstyremyndigheten, og ikke via EU eller FN, slik tidligere praksis burde tilsi. Dermed mister man den kontroll som disse organisasjonene har hatt over bruken av pengene. Hvor mange Israeleres liv kan den norske regjering tåle å ha på samvittigheten?

Av Sveinung E. Ramstad

Norge avkristnes stadig mer. Norge er og har vært et kristent land i mer enn ett tusen år. Vår grunnlov ble utformet på Eidsvoll i 1814 av representanter fra hele landet, som så det som en selvsagt sak at Norge skulle ha en grunnlov bygget på bibelske verdier og kristen etikk.

Nå trues denne grunnlovsfestede byggesten i det norske samfunn. Ikke overraskende kommer forslaget fra en liberal regjering på venstresiden i politikken. Grunnlovens §2 er truet. Snart må vel også nasjonalsangen "Ja, vi elsker dette landet" forkastes. Den handler om Gud og om mennesker som bygget landet i troen på en god Gud som holder sin hånd over det norske folk.

Mangt kan sies om det at et land har en offentlig grunnlovsfestet religion. Av og til kan det også være vanskelig å skille mellom det åndelige og det politiske ved et slikt system. Men en ting er klart; Norge er bygget på Bibelen og de kristne verdier og normer som forener det norske folk i et felles verdigrunnlag. Er vi virkelig villige til å fjerne våre røtter fra Grunnloven. Et folk uten historie er et folk uten fremtid.

Det finnes mange gode argumenter for å skille kirke og stat, men spørsmålet er hva som tjener det norske folk. Det argumenteres med at Norge nå er blitt et flerkulturelt samfunn med mange religioner og kulturer. Til dette svarer vi at slik har det vært i dette landet i 1000 år, uten at det har skapt problemer for noen. Den Norske Kirke har vel takhøyde nok til ikke å være eksklusiv og diskriminerende?

Hovedproblemet er nok heller at krefter på venstresiden er langt fra så inkluderende og solidariske som mange innenfor Kirken. Antikristelige strømninger ser vi stadig i aksjon for å ramme Guds menighet og den positive innflytelse den har på samfunnet. Likeledes ser man heller ikke hvilken velsignelse vårt land har høstet nettopp på grunn av den sterke stilling Kirken har hatt i vårt samfunn.

Vi vil oppfordre våre politikere å lytte til det norske folk, og kanskje også til Gud?

Av Sveinung E. Ramstad

Biskopen i Oslo måtte til slutt gi etter for presset fra media og politikere som liker å blande seg inn i styringen av Den Norske Kirke. En prest som lever i et homoseksuelt forhold ble til slutt ansatt som vikarprest.

Man kommer seg ut av den kinkige situasjonen ved å fokusere på arbeidsrettsmessige forpliktelser. Vel, noe må man jo gjøre for ikke å komme vingeklippet ut av en slik delikat situasjon.

Det som bekymrer oss og mange med oss, både innenfor og utenfor Den Norske Kirke, er ikke at Kirken får en storm mot seg i media, men hva Bibelen sier om selve sakens kjerne. Vi tar her med et utvalg av tekster som skulle tale klart om dette:

3Mos 18:22 Med en mann skal du ikke ligge slik som du ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

3Mos 20:13 Hvis en mann ligger med en mann slik som han ligger med en kvinne, har de begge gjort noe avskyelig. De skal sannelig dø. Deres blod skal komme over dem.

1 Kor 6:9-10 Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.

Rom 1:25-28 De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de gjerningene som ikke sømmer seg.

1Tim 1:8-11 Vi vet imidlertid at loven er god, hvis man bruker den på lovlig måte, og vit dette: Loven er ikke laget for en rettferdig, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som dreper sine fedre og dem som dreper sine mødre, for manndrapere, for horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som driver med menneskehandel, for løgnere, for slike som sverger falskt, og hva ellers som er imot den sunne lære, og strider mot Den velsignede Guds herlighets evangelium, det som ble betrodd meg.

Bibelen gir ganske enkelt ikke åpning for å leve i homoseksualitet og samtidig inneha et embete i en menighet. Bibelen kaller det avskyelig. At biskopen ikke ønsker å bifalle en slik praksis støtter vi fullt ut.

Hvis du vil lese mer om dette kan du klikke her.

Av Sveinung E. Ramstad

Nyhetsbildet har vært fullt av vold og drap i hele høst. Det blir slik at vi ikke lenger reagerer når vi hører om siste drapssak.

Vi sitter i avmakt og tenker på alle de forferdelige skjebnene som ruller over skjermen foran oss og som slett ikke berører våre følelser lengre. Drap, incest og voldtekt er bare ord fra nyhetene. Ord uten mening for oss i sofaen. Hvordan ble det slik?

Det er Julaften, en vanligvis så hyggelig sak. Familie, juletre, ribbe og presanger. Bare kos og hygge. Så vet vi så vel at Julen er høysesong for vold i hjemmet. Vold mot kona. Vold mot barna. Overgrep... Skal det ingen ende ta?

Det ser slett ikke slik ut. Det eskalerer og politiet makter ikke å løse alle de oppgaver de er satt til å ta seg av. Folk får ikke hjelp.

Da er det julens budskap med fred på jord med ett blir så fremmed. Fred på jord, julefryd! Det var dette Jesus-barnet i krybben representerte. Smak på ordet: RE-presenterte - presenterte igjen. Ja, for det var slik det hele startet der i Edens hage. Med fred og harmoni, kjærlighet og sannhet. Men slangen fristet mennesket til å gjøre opprør mot Guds bud, mot Hans gode planer for mennesket.

Så gikk det ikke lang tid før Kain slo i hjel Abel og etterhvert ble jorden så full av vold at Gud ikke klarte å se på all forferdelsen lengre. Noah og hans familie var de eneste Gud kunne redde fra denne syndige jord. Men Gud angret at Han hadde utryddet menneskene. I stedet sendte Han sin Sønn for å frelse vår syndige jord. Men spørsmålet henger i luften; hvor mange er det som har tatt imot denne frelse og fått fred i sine hjerter?

Hvordan kunne ikke jorden ha vært!